Meet is murder!?

Veganisme og etikk hører naturlig sammen, og det i enda større grad enn andre former for vegetarianisme. En vegansk livsstil innebærer å styre unna samtlige produkter som forårsaker smerte og frihetsberøvelse for dyr. Som veganer tar man et konsekvent etisk valg med gjennomført respekt for dyrs rettigheter og deres egenverdi.

I likhet med andre idealer, ideologier og bevegelser har veganisme en spennende og lærerik historie. For mens det finnes minst en million veganere verden over idag, var det bokstavelig talt kun en håndfull personer som levde helt vegant for litt over 60 år siden. Hvordan har denne enorme ekspansjonen kunnet finne sted?

Er du intresert i historien bak veganisme sjekk ut den linken her.

I skrivende stund kan jeg ikke skryte på meg å være veganer, jeg har i lengre tid gått rundt

å prøvd å overbevise meg selv om at melkeindustrien ikke er så ille.

Men nå inser jeg at dette bare er BULL!

Jeg elsker dyr, jeg ønsker ikke at noen dyr skal lide, og jeg er villig til å gjøre alt jeg kan for å

oprettholde dyrenes rettigheter.

Da må man også være villig til å forsake enkelte ting.

Så selvbedraget ender her!

Men det er ikke bare å begynne å leve som veganer.

Det er lurt å undersøke alternativer til kjøtt, sette seg inn i en hva en sund veganer-diett går ut på.

Og om man har mulighet ta et innføringskurs.

For det er viktig å ta vare på helsen sin, og sørge for at man får i seg proteinene man trenger fra alternative mat ressurser.

For tips og hjelp kan du blant annet sjekke ut PETA's Vegetarina starter kit her.

Frem mot sommeren tilbyr Norsk Vegetarforening flere nyttige kurs for alle interesserte i Oslo.

For å finne tider og for påmeldelse til kursene ta en titt her.

Den norske gjennomsnittskua produserer 6000-7000 liter melk årlig. (NRF 1992) En slik massiv overproduksjon av melk resulterer i mange produksjonssykdommer. Tradisjonelt inneholder en kus jur ca. to liter melk til enhver tid. Den moderne kua bærer derimot på 10 liter. De enorme jurene er bare noen av årsakene til de store forekomster av sykdom i b.l.a. jur og i ben hos dagens kuer. Deres liv er ikke annet enn kontinuerlig hardt arbeid under miserable levekår. Under gode forhold kan en ku leve i 20 år. Tidlig utslitt av fysisk og mentalt stress, slaktes imidlertid de fleste rundt fire-fem-årsalderen. For å holde jurene i gang, må hun føde en kalv i året som hver gang taes fra henne straks etter fødselen.

Etter et liv som ofte har vært uten tilfredsstillelse av naturlige instinkter og behov, transporteres husdyrene til endestasjonen - slakteriet. Midt i sin fysoilogisk sett beste alder bestemmes det at deres liv er mer verd som pølser, kjøttdeig, biff og koteletter enn som levende dyr.

Dyrene drives ut av transportbilene og inn på "venteværelse". Når det er deres tur drives de videre gjennom trange, glatte metallkorridorer mot slaktebenken, går det for sakte "hjelpes" de frem med klaps, slag og elektriske støt. Slakteriarbeiderne bruker plasthansker - ikke silkehansker.

Slakteriomgivelsene bidrar ikke til å dempe dyrenes nervøsitet; det lukter blod, fremmede mennesker driver dem rundt på et ukjent sted, fremmede dyr rundt dem bråker - nervøsiteten sprer seg.

Ingen dyre-elsker, dyre-verner eller dyre-entusiast kan vel støtte dette?

Jeg ønsker jo absolutt å kategorisere meg som en dyreaktivist, så spørsmålet jeg har måtte stille meg selv er:

Kan jeg virkelig kalle meg en dyreverner når jeg tillater, og er en del av kjøttindustrien?

For min del blir svaret et klingede NEI!

Men i Norge har vi jo så strenge krav og regler, så her er det vel ikke galt å spise kjøtt?

For tjue år siden var det 100 slakterier i Norge, i dag er det 65 . Her slaktes det årlig rundt 20 millioner dyr. Slakteriene blir stadig færre og større, i tillegg blir kapasiteten og effektiviteten høyere: et moderne slakteri kan slakte 120 gris i timen, eller 24 storfe, eller 150-170 sau og lam. De mest effektive fjærfeslakteriene klarer å slakte 3000 kylling per time.

Det kan ofte være problematisk å få dyrene ut av transportbilene og inn på slakteriet.

Dyrene er som regel både trøtte, redde og stresset etter den lange turen. Men ut kommer de, eventuelt med draing og slag. Det kan ta tid før dyrene slaktes etter at de har ankommet slakteriet. Det er ingen regler som sier hvor lenge dyrene kan bli stående og vente på slakteren. Når køene er lange, kan dyrene bli stående i ukjente og lite trivelige omgivelser til neste dag. Stadig blir det avslørt fler og fler brudd på dyrevernloven også i norske slakterier og gårder.

Så du får dømme selv, men spør deg selv:

Kan jeg stå for det livet burgeren min har levd før jeg putter den på fatet mitt?

Men det er ikke bare for dyrenes del vi burde ungå å spise kjøtt.

Meat the Truth (Kjøtt sannheten), er en prisbelønt dokumentar, presentert av Marianne Thieme (leder av partiet for Animals), som utgjør et tillegg til tidligere filmer som er laget om klimaendringer. Selv om slike filmer har en overbevisende måte klart å trekke offentlig oppmerksomhet til spørsmålet om global oppvarming, har de gjentatte ganger oversett en av de viktigste årsakene til klimaendringene, nemlig: intensiv husdyrproduksjon. Scientific Information viser at dyrehold genererer mer klimagassutslippene verden over enn alle biler, lastebiler, tog, båter og fly sammen. DVD'en anbefales til alle dyr og miljøaktivister, for det vil styrke saken for en grønnere, renere, sunnere og dyre-vennligere diett, en plantebasert diett.

Se traileren her

Men å bli veganer er bare ett skritt i riktig rettning.

Bli aktiv i kampen for dyrs rettigheter. Både når det kommer til pelsindustrien, sirkusdyr, testdyr, kjøttindustrien og rettighetene til alle dyr.

For å finne ut hvordan ta en titt på NOAH's aktivistnettverk her.

Eller hos Norges vegetar forening her.

En annen fin måte (som NOAH så genialt har gitt oss muligheten til) å støtte denne viktige kampen på

er ved å kjøpe denne sinsykt kule toppen med vegetarmotiv fra den verdenskjente tegneserieskaperen Dan Piraro, som lager Bizarro-stripen. Den koster kun 249 og kan kun kjøpes i NOAH-Shop!

På denne måten får du vist verden ditt syn, spredd et viktig og godt budskap og pengene du bruker går med på å finnansiere kampen for dyrs rettigheter.

Det kan ikke bli stort bedre en det.

Så til konklusjonen har jeg kun en ting å si:

GO VEGAN!

I will!